Coop Nord med Norges høyeste kjøpeutbytte
Styret i Coop Nord har i sitt møte den 6. november 2025, vedtatt å øke kjøpeutbyttet for 2026 fra 3...
Bydelsrådets leder Mona Haugan vil gjerne være positiv, men erkjenner at alle nederlagene Kroken har opplevd er i ferd med å sette sitt preg på bydelen.
– Det er ikke uten grunn at nye planer blir møtt med stor skepsis, påpeker hun.
Knapt noen kjenner Kroken bedre enn nettopp Mona Haugan. Hun har bodd her i rundt 50 år – nesten hele livet. Hun har en historie å fortelle som handler om en sterk kjærlighet til bydelen og til menneskene som utgjør lokalsamfunnet, men som også består av en lang rekke skuffelser på vegne av bydelen som er omtrent like gammel som henne selv.
Raymond Brendeløkken og Raymond Berg Jensen fra Coop Nord lytter til det hun har å fortelle. De vil gjerne høre hennes meninger, i håp om at dette skal bedre mulighetene for å skape et nytt bydelssenter i Kroken. I fem år har Coop Nord jobbet for å komme i gang med dette arbeidet, uten å oppnå fremdrift i den kommunale behandlingen.
Hvorfor tar det så lang tid å skape noe nytt i akkurat Kroken?
Sørgelig fadese om tuftepark
– Jeg mener historien om «Tufteparken» illustrerer forholdet mellom bydelen Kroken og Tromsø kommune, forteller Mona Haugan.
Tanken var at det skulle etableres et «Mini-Charlottenlund» i Kroken, og det var stipulert at kostnaden ville ligge på 40 millioner kroner.
Hva skjer med Krokensenteret?
■■■ I fem år har Coop Nord jobbet med å få starte arbeidet med et nytt bydelssenter i Kroken til erstatning for det utrangerte Krokensenteret, uten å oppnå fremdrift i den kommunale behandlingen.
■■■ Hvilke forventninger har menneskene som bor i Kroken?
■■■ I dag: Krokens stemme.
Les også: Kroken-veteranen.
Les også: Eldregeneralen.
Les også: Det unge paradokset.
Les også: Frivillighetskoordinatoren.
Les også: Kirke utenom det vanlige.
Les også: En utålmodig bussjåfør
Les også: Forebyggerne.
– Bydelsrådet engasjerte seg i dette, involverte mange innbyggere og var tydelig på at denne parken burde legges i nærheten av fotballbanen og alpinsenteret. Men til tross for at lokalbefolkningen var ganske entydige i sine ønsker, mente kommunens folk at parken heller burde legges på den gamle grusbanen – mellom barneskolen og ungdomsskolen. Til syvende og sist stoppet jo for sikkerhets skyld hele prosjektet opp, forteller hun.
Tromsø kommune ville bygge «Mini-Charlottenlund» i Kroken til 40 millioner. Bydelsrådet ønsket denne lagt til det helhetlige friluftsmiljøet med hundepark, alpinpark og fotballbane. Kommunen ville legge det ved siden av skolen. Og til slutt ble resultatet som vanlig: Ingenting er igangsatt.
– Hvorfor var det så viktig at parken ble lagt til alpinsenteret?
– Vi pekte på flere grunner. En slik park vil være i bruk døgnet rundt, forhåpentligvis, og var jo ment å betjene befolkningen fra Tønsvika i nord til Tomasjord i sør. Da burde den være plassert mest mulig nær naturen, slik Charlottenlund er på Tromsøya. I tillegg ville en plassering her gi en god utvikling for bydelen, i samspill med Alpinparken sine planer for området, forteller hun.
– Og hva var kommunens argument for å la være å lytte til dette?
– Vi fikk til svar at det å legge en park i tilknytning til alpinparken ville kreve en ny regulering, og at elevene ved skolen ønsket parken lagt dit, som en utvidelse av skolegården. I ettertid har vi, som en begrunnelse for hvorfor ikke byggingen er igangsatt, fått vite at området ved skolen er uegnet uten et omfattende grunnarbeid. Krokenelva deler seg nemlig i to elveløp nedenfor fossen. Det ene elveløpet er lagt i rør, nettopp i dette området. Argumentasjonen vår står seg fortsatt. Hvis en slik park legges i et skoleområde, vil den jo ikke være tilgjengelig for innbyggerne i skoletiden, påpeker hun.
Tolv år. To millioner.
– Har du eksempler på nye tiltak kommunen har investert i Kroken?
Mona Haugan tenker seg nøye om.
– Det må nesten være at vi har fått lyssatt gangveien mellom alpinparken og Kroken Sør. Det var viktig, og det er vi glade for. Det var en investering på to millioner kroner, og det tok 12 år å få det på plass, bemerker hun.
Hun forteller dette uten ironi, men det finnes mange kapitler i historieboka hennes som kunne ført til latter – og kanskje som kilde til et revynummer eller to. For eksempel at det ikke er kommunen som sørger for vedlikehold i den kommunale lysløypa i Kroken, men at dette er noe lokalbefolkningen selv tar ansvar for.
Lavvoen i Krokelvdalen er et friluftstilbud som er skapt av bydelsrådet. Bydelsrådet har knyttet til seg ildsjeler med kompetanse som kan ta hånd om vedlikehold – også der ansvaret er kommunalt.
– Bydelsrådet har knyttet til seg folk med kompetanse, som bytter lyspærene i lysløypa etter hvert som de slukker. Det samme gjelder vedlikeholdet av lavvoen oppe i Krokelvdalen. Sissel Gundersen gjør en stor innsats på vedlikehold. Det gjøres i det hele tatt en hel masse her, som bidrar til at lokalmiljøet er pent, men det er folkene som bor her som utfører innsatsen, understreker hun.
Kanskje sparer kommunen noen kroner på redusert vedlikehold og utsatte investeringer, men lønnsomt for kommuneøkonomien er det ikke på noen måte. Kostnaden ved sparingen er formidabel – i form av redusert tillit – og nå er mistilliten og mistroen i ferd med å vokse seg stort som et fjell. Det er vanskelig å finne folk i Kroken som stoler på at noen utenfra ønsker det beste for bydelen. Lokalbefolkningen ikler seg mistroen som om de kler på seg en rustning som skal beskytte dem mot nye skuffelser.
Mistroen rammer også Coop Nord.
Mistro som rustning
– Dere må faktisk ha forståelse for at også dere blir møtt med skepsis når dere vil lansere planer for et nytt bydelssenter, for folk i denne bydelen har opplevd så mange skuffelser fra før av. Vi har mistet mange av de funksjonene som en gang gjorde Kroken attraktiv og levende, som svømmehallen, helsestasjonen og mange av de småbutikkene som gjorde Krokensenteret mangfoldig. Nå snart mister vi tannklinikken også, ramser hun opp.
– Hva er det du frykter med et nytt bydelssenter?
– For det første er det mange av oss som frykter at boliger i tilknytning til det nye senteret skal gjøre bygget så høyt at det tar bort utsikt. Byggehøyde er en kjent konflikt overalt, men i Kroken er den særlig viktig, når naboskap og utsikt snart er de eneste kvalitetene vi sitter igjen med. Og så frykter vi at bygging av boliger i selve senteret skal øke risikoen for at mer av innholdet i senteret skal gå tapt. Kommer de som skal bo i disse boligene til å klage på støy, som fører til at både fritidsklubben og gatekjøkkenet forsvinner?
Både Raymond Brendeløkken og Raymond Berg Jensen rister på hodet og erklærer at ambisjonen fra Coop Nords side hele tiden har vært å fylle senteret med mer innhold enn i dag – ikke mindre.
– Ja, for all del, jeg skjønner intensjonene. Jeg skjønner til og med at det å bygge boliger kan være helt nødvendig for Coop Nord for å kunne finansiere byggingen av et attraktivt senter. Men Coop Nord må også forstå skepsisen som finnes lokalt, og at denne ikke kommer av at folk er «vanskelig», men at så mange av oss har opplevd skuffelser, påpeker hun.
– Hva ønsker du deg selv av innhold i et nytt bydelssenter?
– Jeg ønsker meg at dagens tilbud videreføres, og i tillegg suppleres av andre tilbud, som apotek, kafé og andre næringsgrupper. Jeg ønsker meg også kommunale servicefunksjoner lagt hit, slik at det ikke blir nødvendig for folk i Kroken å kjøre forbi Krokensenteret for å få dekkes behovene sine. Jo flere som blir nødt til å kjøre forbi Krokensenteret, jo dårligere blir vi sammen i stand til å bygge samfunn her, mener hun.
