Bekymret for uorganiserte eldre
Er det mulig å bli gammel i Kroken? Nei, egentlig ikke, erkjenner eldrerådets leder Håvard Sandberg, som samtidig påpeker at...
I 36 år har Marit Falck bodd i Kroken. Hun har 36 års erfaring med at bydelen hun elsker alltid havner bakerst i alle prioriteringskøer.
– Kroken har ikke et skikkelig bydelssenter i dag, og det er et stort savn for alle som bor her. Dagens Krokensenter er gammelt og nedslitt, og med et svært begrenset tilbud for innbyggerne i Kroken, sier hun.
Hun kremter. Mens hun snakker og ytrer sin mening om det utrangerte senteret, er det eieren av Krokensenteret som lytter, Coop Nord. Pål Wilhelmsen er direktør for utleie, mens Raymond Berg Jensen er butikksjef ved Extra Kroken. De ønsker å høre hennes tanker og forventninger om et nytt senter som Coop Nord så inderlig vil bygge til erstatning for dagens utdaterte senter.
Stort potensial
– Da vil flyttet til Kroken i 1989 var Krokensenteret preget av et mangfold av butikker og tilbud. Og i tillegg hadde vi som bydel også tilgang på helsetjenester i et eget bygg. I dag er også dette tappet for tjenester, samtidig som bygningsmassen også der er nedslitt, påpeker hun.
Hun kremter en gang til, for folk i Kroken er rett og slett ikke vant til at så mange utenfor Kroken ønsker å høre deres fortelling. Men fortellingen hennes er også veldig fin. Den handler om en bydel med høy grad av trivsel, der folk tar vare på hverandre og hjelper hverandre, og bruker fritiden på dugnad for å gjøre omgivelsene penere. Hun vet en god del om dette, som styremedlem i Granittveien borettslag, det største borettslaget i Kroken.
Hva skjer med Krokensenteret?
■■■ I fem år har Coop Nord jobbet med å få starte arbeidet med et nytt bydelssenter i Kroken til erstatning for det utrangerte Krokensenteret, uten å oppnå fremdrift i den kommunale behandlingen.
■■■ Hvilke forventninger har menneskene som bor i Kroken?
■■■ I dag: Kroken-veteranen.
Les også: Eldregeneralen.
Les også: Det unge paradokset.
Les også: Frivillighetskoordinatoren.
Les også: Kirke utenom det vanlige.
Les også: En utålmodig bussjåfør
Les også: Forebyggerne.
Les også: Krokens stemme.
– Potensialet for et bydelssenter i Kroken er veldig stort, hvis man klarer å fylle dette med et mangfoldig innhold. Mulighetene er store for å styrke identiteten i bydelen, sier hun, og beskriver en sterk kontrast mellom en bydel som har en befolkning med en sterk identitet om felles omsorg, men som fra omverden er marginalisert, stigmatisert og isolert.
Marginalisert, stigmatisert og isolert
Marginalisert?
– Det er ingen i kommunen som tenner gnisten på vegne av Kroken, verken blant politikerne eller i administrasjonen, og det gjør at spørsmål som bygging av et bydelssenter ikke får høy nok prioritet, mener hun.
Påstanden støttes av fakta: Av kommunestyrets 43 faste representanter er det ikke mer enn én med bostedsadresse Kroken. Vedkommende har ganske nylig flyttet hit, og er nyvalgt i kommunestyret. Med lav representasjon, synker den politiske prestisjen, og risikoen øker for å bli nedprioritert både av politiske organer og i administrativ saksbehandling.
Stigmatisert?
– Media skriver stort sett bare om Kroken når det er noe negativt å fortelle om. Jeg husker jeg så på NRK Nordnytt som hadde en reportasje om «fattigdom», og illustrerte dette med bilder fra mitt eget borettslag. Selvsagt gjør dette noe med selvfølelsen til folk, når det er vi som trekkes frem hver gang problemer skal beskrives – enten det er fattigdom, ungdomsproblemer eller andre ting, forteller hun.
Marit Falck er ingen gratispassasjer som forventer å få alt servert. Hun har vært sentral i dugnadsarbeidet som har gjort nabolaget i Granittvegen borettslag trivelig og inkluderende.
Isolert?
– I borettslaget vårt har vi gjort mye for å skape gode møteplasser utendørs. Det har vært en stor suksess, men nå når det har blitt vinter trekker de eldste – de over 80 år – inn. De holder seg innendørs i sine egne leiligheter stort sett hele vinteren, og lever ofte ensomme og isolerte, forteller hun.
Denne ensomheten representerer et potensielt folkehelseproblem som burde engasjere flere enn bare naboer.
Næring, service og kultur
– Hvilke konkrete ønsker og forventninger har du til innholdet i et nytt senter?
– Jeg ønsker meg mangfold. I tillegg til dagligvarehandel ønsker jeg meg andre kommersielle tilbud – som dagens frisør, Narvesenkiosk og gatekjøkken, men også nye ting, som apotek, kafeer, pizzabar, vinmonopol, treningssenter og et bredere utvalg av butikker. Jeg ønsker å få samlet alle viktige funksjoner under samme tak, som helsetjenestene, kommunale servicefunksjoner og kultur, sier hun.
Hun mener et bydelssenter er noe mer enn en møteplass og en samling av funksjoner, men også en motor for identitet og inkludering. Behovet for dette har økt kraftig i løpet av få år, samtidig som servicetilbudene i bydelen har blitt færre.
– Mens planene for et nytt bydelssenter har stått stille i årevis, har andre prosjekter skutt fart. Det bygges veldig mange nye boliger i området. Bare Bonords prosjekt «Øvre Kroken» vil bestå av 470 nye leiligheter. I tillegg bygges det mye nytt på Skjelnan. Når man bygger så mange boliger, må man også bygge fellesskap, mener hun.
– Hvilke kulturtilbud kan finne plass i et bydelssenter?
– Bydelen trenger arenaer både for å oppleve kultur og å delta i kultur, og da er det vel behov for både øvingslokaler og scene. Jeg er ikke i tvil om at det finnes kreativitet nok til å finne løsninger, og det er ikke sikkert alle behov får plass inne på senteret. Kanskje kunne vi fått på plass en utescene i en bydelspark i nærheten? Det er åpenbart at det ikke bare er bygningsmassen ved senteret som er nedslitt. Også uteområdet trenger en oppgradering, og for å få dette på plass trengs det et godt samarbeid mellom alle parter – også kommunen og fylkeskommunen, sier Marit Falck.
– Hvilke kulturtilbud kan finne plass i et bydelssenter?
– Bydelen trenger arenaer både for å oppleve kultur og å delta i kultur, og da er det vel behov for både øvingslokaler og scene. Jeg er ikke i tvil om at det finnes kreativitet nok til å finne løsninger, og det er ikke sikkert alle behov får plass inne på senteret. Kanskje kunne vi fått på plass en utescene i en bydelspark i nærheten? Det er åpenbart at det ikke bare er bygningsmassen ved senteret som er nedslitt. Også uteområdet trenger en oppgradering, og for å få dette på plass trengs det et godt samarbeid mellom alle parter – også kommunen og fylkeskommunen, sier Marit Falck.
Les også:
