Gjør skauen tilgjengelig for alle

Pensjonistgjengen «Gutta på skauen» har i flere tiår brukt tid og krefter på å gjøre naturen tilgjengelig for alle. De er vinnere av Coop Nords frivillighetspris for 2020.

Det er på «Freidigtunet» du finner dem – noen kilometer oppover i Tromsdalen. Her har gjengen i løpet av årene bygd et eldorado for turgåere, med lavo, bålplasser, gapahuker, benker, toaletter, tilrettelagt akebakke og det som trengs for å kunne servere vafler og bålkaffe til dem som kommer forbi.

Startet med vedlikehold

– Det hele begynte i det små, sent på 1990-tallet, da noen «gamlinger» med tilhørighet til skigruppa i TUIL hadde sett seg lei på at løypenett og turstier var i ferd med å gro igjen av skog. Slik begynte det: Med kvisting og skogtynning, forklarer Torstein Steingård, som er formann i gjengen.

Etter hvert ballet det på seg. Det ble skapt et eget miljø rundt dugnadsgjengen. Flere sluttet seg til. Flere oppgaver ble utført. Enkle gapahuker med presenninger ble gjort til permanente og solide bygg, som også inkluderte ei stue som kan brukes til møtelokale. Benker ble bygget – i dag med over 100 sitteplasser. Navnet «Freidig» ble tatt i aktiv bruk – navnet på ungdomslaget i Tromsdalen som ble stiftet i 1938, og som 30 år senere slo seg sammen med Tromsdalen Idrettsforening og ble til dagens TUIL. Og etter hvert som dugnadsgjengen bidro til å bedre tilgjengeligheten til Tromsdalen som et attraktivt turområde, økte også nysgjerrigheten på den gjengen som utførte alt arbeidet.

– Vi hadde besøk av en journalist som omtalte oss som «Gutta på skauen», i mangel av noe annet å kalle oss. Det var slik navnet oppsto – og etter hvert fikk feste seg, forteller de.

Stort oppmøte

Man kommer ikke utenom at navnet også kan virke ekskluderende, fordi det ikke er noen kvinnfolk med i gjengen. Det er ikke så enkelt å gi noen god forklaring på hvorfor det har blitt sånn, men noe av årsaken ligger i sjargongen som er så tydelig blant disse mannfolkene, preget av en godlynt mobbing som ikke passer seg når også kvinnfolk er til stede – og sjargongen kan bli særlig tydelig når dagene blir hektiske og løftene blir tunge. Tross alt snakker vi om en gjeng som møtes to ganger i uka, og jobber tilnærmet fulle arbeidsdager.

– I høst og i vinter har oppmøtet vært veldig stort, opp mot 20 mann har stilt opp hver gang, og dette har vel å gjøre med koronaen. Til vanlig har jo mange pleid å reise på sydenferier, men nå stiller de opp her i stedet, forklarer Steingård.

Koronaen har i verste fall kunne bidra til isolasjon, men «Gutta på skauen» har i alle fall gjort sitt for at så mange som mulig skal få aktive dager. De bidrar med å hente folk med bevegelsesnedsettelser, for at også disse skal kunne oppleve gleden ved frisk luft, lukta av skog og smaken av bålkaffe.

Opplevelsene er mange, men det er ingen tvil om hva som er høydepunktet.

– Det er besøkene fra barnehagene! Du ser knapt mer av dem enn topplua og de store sekkene, men de sliter seg likevel oppover på de små beina sine. Når de kommer frem, er de ivrige. Noen av dem vil jobbe, og deltar i bæring av ved. Og noen er fabelaktig dristige i akebakken. Men den virkelig store manndomsprøven, gjør de som benytter anledningen til å slutte med sutt: De henger smokken sin opp i treet, og så gjennomfører vi en seremoni…

«Slutta med sutta» viser at det har vært gjennomført mange seremonier i skauen.

Arbeid utføres på dugnad, men det er nok å bruke penger på, for at det skal være mulig å hjelpe alle til opplevelser i naturen.

Turterrenget i Tromsdalen er blitt populært og brukes av mange. Men hvis naturopplevelsen skal bli positiv for alle, er det viktig at det finnes gode toalettfasiliteter, noe Gutta på skauen har sørget for.

«Freidigstua» er så staselig at du kan arrangere julebord her – midt ute i ødemarka.

Store og kostbare planer

Frivillighetsprisen fra Coop Nord er i år på 75.000 kroner. Det er mye penger, men for «Gutta på skauen» finnes det nok av huller å fylle – særlig i et år der mange av de bedriftene som til vanlig har bidratt med donasjoner har slitt.

– Arbeidsinnsatsen gjør vi jo på dugnad, men vi har mange drømmer som koster penger. Noen av oss har et ønske om å få lagt strøm hit, og dette koster jo rundt tre millioner kroner. Så har vi en maskinpark, med snøskuter, sleder, traktor og bil. Noe av dette må vi etter hvert bytte ut, så vi har nok å bruke penger på, smiler pensjonistgjengen.