Gjør Kroken tryggere – på dugnad
«Alle» har hørt om Krokens skumle rykte. Liv Mølster og Svanhild Nyborg er blant dem som har endret på ryktet,...
Stein Johnny Pedersen er bussjåfør og vil aller helst være en mann med godt humør. Men det er én ting som tærer på tålmodigheten hans.
– Akkurat det der skulle jeg gjerne ønsket meg å få rettet på, sier han – og nikker i retning av busstoppet der passasjerene fra sentrum stiger av bussen straks de ankommer Kroken.
Kanskje er dette Tromsøs stussligste busstopp; et skilt plassert i en gressbakke, uten busslomme, uten fortau og uten tegn til tanker om liv og helse.
– På sommeren går det egentlig helt greit. Men på vinteren, når snøen og brøyteskavlene kommer, blir det veldig trangt her, sier han.
– Hva gjør du da?
– Nei, hva jeg gjør? Passasjerene kan jo ikke sendes rett ut i djupsnøen, så jeg stopper midt i veien. Det er jo ikke bra, men veien er jo såpass brei at møtende trafikk greit kommer seg forbi, forteller han.
Hva skjer med Krokensenteret?
■■■ I fem år har Coop Nord jobbet med å få starte arbeidet med et nytt bydelssenter i Kroken til erstatning for det utrangerte Krokensenteret, uten å oppnå fremdrift i den kommunale behandlingen.
■■■ Hvilke forventninger har menneskene som bor i Kroken?
■■■ I dag: En utålmodig bussjåfør.
Les også: Kroken-veteranen.
Les også: Eldregeneralen.
Les også: Det unge paradokset.
Les også: Frivillighetskoordinatoren.
Les også: Kirke utenom det vanlige.
Les også: Forebyggerne.
Les også: Krokens stemme.
Lykkelig liv i Kroken
Stein Johnny Pedersen er en mann fra Kroken som er nokså typisk for folk fra Kroken: Han liker ikke å snakke om hva som er negativt ved Kroken, når det samtidig finnes så mye fint å fortelle om.
– Jeg har bodd her i 30 år. Det hadde jeg jo ikke gjort om ikke dette var et sted å trives. Jeg hadde unger her, og det var veldig greit. I dag er jo de blitt voksne og har flyttet, men selv har jeg ikke sett noen grunn til å flytte fra Kroken, insisterer han.
– Flere klager på mangel på tilbud i Kroken?
– Tja, jeg vet ikke hva jeg skal si til det. Vi har jo en del fritidstilbud her, både for de som driver med fotball og andre ballidretter. Vi har alpinanlegget her og egen kunstgressbane like nedenfor. Her er også ungdomsklubb som er godt besøkt og er en sosial arena utenfor idretten, ramser han opp.
Avkjørselen til Kroken er sterkt trafikkert og uoversiktlig på vinterstid. Ulykker forekommer ganske ofte. Fatale ulykker har skjedd, men heldigvis er det som regel bare snakk om materielle skader. Men bussjåførene er tydelig på at det er nødvendig med en ny trafikal løsning som bedre ivaretar sikkerheten, særlig med tanke på nybyggingen i området.
Han stopper litt opp. Tenker seg om. Betrakter Krokensenteret litt på avstand, der han står ved busstoppet. Erkjenner at Kroken mangler en møteplass også for voksne, og mener at en kafé i senteret hadde vært et fint tilskudd til Kroken.
– Det er vel ikke realistisk at vi skulle få et bydelssenter på nivå med Pyramiden kjøpesenter i Tromsdalen, med alle butikkene de har der, med flere kafeer og andre spisesteder. Men et slags «Mini-Pyramiden» hadde vært veldig fint, sier han.
Lykkelig liv som bussjåfør
Stein Johnny Pedersen er en bussjåfør som er nokså typisk for hva du forventer av de beste bussjåførene: Litt breibeint står han og følger med på de bussene som kommer og går. Han hilser på de andre sjåførene, selvsagt, men også på veldig mange av passasjerene.
– Jeg har jo kjørt denne Kroken-ruta i ganske mange år, og da er det ikke til å komme forbi at man blir kjent med folk. Kanskje er det blitt annerledes med årene, med mindre prat, etter hvert som folk betaler med app og går om bord bak i stedet for foran, men man blir på en måte litt kjent likevel. På hils, om ikke annet, og på turer med veldig få passasjerer hender det at man kommer i prat med folk i dag også. Jeg vet jo at jeg har kjørt passasjerer fra de var småunger til de selv har fått barn. Jeg synes jo sånt er artig.
– Er ruta til Kroken populær eller noe sjåførene helst ønsker å unngå?
– Slik jeg forstår det, er denne ruta veldig populær blant sjåførene. Den er på en måte ganske lettkjørt, og tar 50 minutter fra Skattøra til snuplassen i Kroken. Det er andre strekninger som er preget av flere skumle kryss og smale traseer enn hva vi opplever her, forteller han.
– Og det er på butikken og på bussen at folk i Kroken treffer hverandre?
– Ja, kanskje, og det er det jeg sier: Savnet etter en kafé er noe jeg tror er veldig stort her i Kroken, for å gi befolkningen bedre muligheter til å treffe hverandre. Det håper jeg kan komme på plass i et nytt bydelssenter. Og hvis det stemmer at planen er å grave senteret dypere ned, til gateplanet, slik at bakken til busstoppet fjernes, så er jo det veldig bra. Da vet jeg ganske mange som blir glad, sier han.
Les også:
