En kirke helt utenom det vanlige

Kjersti Marie Lægdene drømte i flere år om å bli sogneprest i Kroken – fordi dette er et sted der kirken lever så tett på de menneskene som bor her.

– Kroken som bydel er urban, men Kroken som menighet favner vidt og strekker seg helt til Oldervik. Dette er spennende. Og så prøver Kroken menighet å leve tett på nærmiljøet. Kroken består både av en del mennesker som er «relativt fattige», men mange har en helt vanlig inntekt, og en del av dem som bor her er ganske rike. Vi legger vekt på at det som skjer i kirka skal være mulig for alle å være med på, uavhengig av inntekt, sier hun, og oppsummerer med at det hele til syvende og sist handler om mennesker som til tross for sine mange forskjeller også har noen behov som er ganske like.

Tilbyr over forventningene

Hun snakker – med stor entusiasme – mens Raymond Brendeløkken og Raymond Berg Jensen fra Coop Nord lytter. De vil gjerne lære mer om Kroken som lokalsamfunn, sett fra ulike innfallsvinkler. De vil gjerne la seg inspirere til nytt innhold i det nye Krokensenteret som Coop Nord så desperat ønsker å bygge. Og de vil vite hvordan Kroken kirke har opparbeidet sitt omdømme som noen som hele tiden byr på mer enn man kan forvente.

– Hva er det viktigste folk ikke vet om Kroken kirke?

Hva skjer med Krokensenteret?

■■■ I fem år har Coop Nord jobbet med å få starte arbeidet med et nytt bydelssenter i Kroken til erstatning for det utrangerte Krokensenteret, uten å oppnå fremdrift i den kommunale behandlingen.
■■■ Hvilke forventninger har menneskene som bor i Kroken?
■■■ I dag: Kirke utenom det vanlige.
Les også: Kroken-veteranen. 
Les også: Eldregeneralen. 
Les også: Det unge paradokset.
Les også: Frivillighetskoordinatoren.
Les også: En utålmodig bussjåfør
Les også: Forebyggerne.
Les også: Krokens stemme.

– Jeg tror ikke det er så mange andre menigheter som har et eget hoppeslott, men det har vi her hos oss, og det kommer godt med når vi arrangerer «Barnas dag». Og så tror jeg de fleste blir overrasket over å høre at vi samarbeider med biblioteket om det vi kaller «Litterært pusterom», og jeg tror det er slik at deltakelsen på disse samlingene er større enn når lesesirklene arrangeres i bibliotekets egne lokaler. Jeg tviler på om alle kjenner til «Superonsdag», som er middagsservering hver uke med samling for barn etterpå, og lystenning i kirkerommet. Vi har også et tilbud om mosjon og fysisk aktivitet…

– Mosjon?!

– Ja, dette tilbudet er jo primært rettet mot seniorene. Vi arrangerer også «Sangkafé», og dette gjør vi for at seniorer skal få mulighet til å komme seg ut og treffe andre. Det ligger mye god helse i sang, musikk og sosialt samvær, og det samme kan vi si om det å gå en tur sammen – som vi varierer sangkafeene med, forteller hun.

Jevnlig i hele samtalen understreker hun at alle aktivitetene ikke er noe hun som sogneprest alene står bak, men at dette er noe som skapes av et stort antall medarbeidere og ikke minst de flotte frivillige – høstmarked, julebord, ungdomskvelder og jevnlig kontakt med alle de aktørene som har det til felles at de ønsker det beste for Kroken. Og jo flere eksempler hun ramser opp av ting «mer enn man kan forvente», jo tydeligere blir det at dette absolutt ikke er tull og fjas.

– Det er viktig å forstå hvem vi er til for, og det er viktig å være til stede for dem. Men ingen trenger jo å være i tvil om at det er en kirke vi er, med et kirkelig innhold, sier hun.

Dyrker eierskapsfølelsen

Hun erkjenner at det ikke er alle gudstjenestene som er godt besøkt, men mener besøkstallet på søndagene ikke alene forteller hvor relevant kirken er for et lokalsamfunn.

– Jeg opplever at vi nyter høy tillit i lokalsamfunnet vårt, og at eierskapsfølelsen er sterk. «Denne kirka er vår!» Jeg blir rørt når ungdom kontakter meg og ber meg åpne kirka når de ønsker å samles i sorg. For en tid tilbake sendte vi invitasjon til dem som var konfirmanter for tre år siden om å komme til oss på pizzakveld. 17 av dem kom. Det synes jeg er et ganske høyt tall. Vi kan tilby et rom her, men dette rommet bærer noen verdier, og verdier er viktig for mennesker, mener hun.

– Hvordan kan Coop Nord skape et bydelssenter som får samme eierskapsfølelse som Kroken kirke?

For første gang i samtalen lar sogneprest Kjersti Marie Lægdene blikket sitt fare over en jukselapp hun har tatt med. For mange kan dette komme som en overraskelse, men sogneprester er faktisk ganske like andre mennesker; de handler dagligvarer, de går på treningssentre og mange av dem handler til og med på Vinmonopolet. Men som sogneprest i Kroken er hennes tøffeste utfordring til Coop Nord at samvirkelaget som utbygger og sentereier må finne finansiering til leietakere som i utgangspunktet ikke er kommersielle.

– Gode møteplasser er det første og viktigste jeg ønsker å finne i et bydelssenter – for flere aldersgrupper. Dessuten skulle jeg gjerne ønske meg en bruktbutikk der, både fordi dette vil være et kjærkomment tilbud til alle dem som tilhører lavinntektsgruppene, men også fordi dette vil være viktig og riktig i et klima- og miljøperspektiv. Og det siste og kanskje viktigste ønsket mitt, er at Coop Nord som eier av senteret kunne inngå et samarbeid med for eksempel Nav om å skape et tilbud om arbeidstrening, slik at folk som befinner seg i utenskap kan finne en vei inn i felleskapet, sier hun.

Les også: