En bydel som er tvunget til taushet

Martin Mogård-Jansen forteller om to kultursjokk han ble rammet av da han kom til Kroken og tok fatt på vervet som leder i Krokelvdalen Idrettslag.

– Aller først ble jeg konfrontert med ryktet om Kroken som en belastet bydel. «Å, ja, du skal til Kroken? Da bør du bevæpne deg med kniv!» Det neste kultursjokket var møtet med en virkelighet som var så fullstendig fjern fra ryktet og mytene. Viljen til å stille opp og gjøre en frivillig innsats er usedvanlig sterk her, skryter han, og antyder at noe av det som preger kulturen i Kroken er at folk ønsker å bidra med mer enn man kan forvente.

Han forteller, idrettslederen. Pål Wilhelmsen og Raymond Berg Jensen fra Coop Nord lytter. Wilhelmsen er direktør for utleie mens Berg Jensen er butikksjef, og i dialog med ulike aktører ønsker de å lære om Krokens særpreg og behov – og hva som kan skapes for å gjøre bydelen til et enda bedre sted å bo.

En lavmælt identitet

– Har Kroken en egen patriotisme og identitet?

– Ja, selvsagt. Men jeg tror nesten alle som bor her motvillig er preget av det negative ryktet til bydelen. Derfor kvier man seg for å stille krav, og derfor blir man heller ikke hørt. Det finnes ikke så mange tilbud i Kroken. Bydelen er på størrelse med mange nordnorske byer, men de som bor her må kjøre helt til Tromsdalen for å få kjøpt seg en kopp kaffe på kafe, påpeker han.

Hva skjer med Krokensenteret?

■■■ I fem år har Coop Nord jobbet med å få starte arbeidet med et nytt bydelssenter i Kroken til erstatning for det utrangerte Krokensenteret, uten å oppnå fremdrift i den kommunale behandlingen.
■■■ Hvilke forventninger har menneskene som bor i Kroken?
■■■ I dag: Frivillighetskoordinatoren.
Les også: Kroken-veteranen. 
Les også: Eldregeneralen. 
Les også: Det unge paradokset.
Les også: Kirke utenom det vanlige.
Les også: En utålmodig bussjåfør
Les også: Forebyggerne.
Les også: Krokens stemme.

Han slår ut med armene. Klubblokalet til Krokelvdalen Idrettslag er verken stort eller prangende; det er strengt tatt et møterom som har en kaffetrakter, men dette kan faktisk duge til at noen pensjonister bruker lokalet som møtested på formiddager hvor det ikke skjer annen aktivitet i bygget. På denne måten strekker også idrettslaget seg til å bidra med mer enn hva man kan forvente.

– Vi har jo fotballbanen, og der opplever vi tid om annen at ungdom samles på sene kveldstimer og netter. Det er alltids noen som kjenner noen som kjenner koden på låsene til brakkene, og det hender at ting blir ødelagt der, forteller han. 

– I høyeste grad en uønsket atferd?

– Ja, for all del, og vi tenker litt på hvordan vi skal finne en løsning på denne utfordringen. Men samtidig må vi minne hverandre på om at det sjelden er noen som drar til fotballbanen for å ødelegge ting. De drar til fotballbanen fordi de ikke har noen andre steder å treffes, påpeker han.

Alltid bakerst i køen  

Coop Nord ønsker å bygge et nytt bydelssenter til erstatning for det nedslitte Krokensenteret, men har i løpet av fem år ikke lyktes i å oppnå fremdrift i den kommunale saksbehandlingen. Da «Krokendagen» ble arrangert i høst, kom det frem at Kroken alpinsenter sitter med planer om investeringer på 60 millioner kroner på oppgradering av alpinanlegget, men har ventet i fem år på kommunal saksbehandling. Martin og Krokelvdalen IL kjenner seg igjen i en virkelighetsbeskrivelse der det fremstår som om Kroken er bydelen som alltid prioriteres sist. Nederst. Bakerst.

– Vi har jo alle forstått at ambisjonen om nullvekst i biltrafikken er høyt prioritert fra kommunens side. Men da er det et paradoks at vi i idrettslagene, vi og Ulfstind, må kjøre totalt 200.000 kilometer hvert år ut av bydelen for å finne treningstid til ungene våre på vinterstid. Vi har en tre år gammel kommuneplan for park, idrett og friluft, der det står at det skal tilrettelegges for en hall ved fremtidig utbygging av Skjelnan-feltet. Nå bygges det jo der, men noen hall har vi ikke hørt noe mer om, sukker han.

Nøkterne forventninger

– En fotballhall til flere hundre millioner er et stort løft for en kommune med dårlig økonomi?

– Ja, men det er jo ingen av oss som har snakket om en fotballhall. Vi trenger verken noe «signalbygg» eller fullverdig 11’er-bane. Vi trenger en enkel 7’er- eller 9’er-bane med tak over hodet, der ungene våre kan trene på vinterstid. Fra kommunen ønsker vi oss egentlig ikke noe mer enn ei tomt. Veldig mye av det vi trenger å få på plass etter den tid, også finansieringen, er jeg overbevist om at vi kan få til uten kommunale midler. Men det å få avsatt ei tomt er helt nødvendig for å komme videre, mener han.

I det store bildet fremstår dette som selve refrenget i sangen om hva som savnes i Kroken: Mangelen på de små ressursene som kan utløse de store ressursene i form av frivilligheten. 

– Hvilke konkrete forventninger har du til et nytt Krokensenter?

– I likhet med de fleste andre, har jeg ganske nøkterne forventninger. Hvis et nytt senter finner plass til en kafé, tror jeg dette vil være viktig for veldig mange, og for bydelen som helhet. Gjerne et apotek og en helsestasjon også. Da slipper folk å kjøre til Tromsdalen for å kjøpe seg en kopp kaffe. Og hvis vi også får på plass treningsforhold på vinterstid som sparer kjøring på 200.000 kilometer, tror jeg også målet om nullvekst i biltrafikken er godt innen rekkevidde for Krokens del, selv med et økende folketall, smiler han.