En kirke helt utenom det vanlige
Kjersti Marie Lægdene drømte i flere år om å bli sogneprest i Kroken – fordi dette er et sted der...
Malgorzata og Kaja er uorganisert ungdom fra en bydel med et belastet rykte. Men de er samtidig ressurssterke – og kjenner seg ikke igjen i det ryktet Kroken har fått.
– Jeg har egentlig ingen faste aktiviteter på fritiden, men jeg trives likevel veldig godt i Kroken, erklærer Malgorzata Pruus (15), som er nestleder i elevrådet ved Kroken skole.
– Selv trener jeg fast på treningsstudio. Jeg bor på Skjelnan og har en ganske lang reisevei for å komme meg til et treningssenter, forteller Kaja Sæthre Jenssen (15) som er leder i elevrådet.
– Hvorfor trener du uorganisert og ikke i et idrettslag?
– Fordi jeg ønsker å trene styrke – med apparater. Jeg trives veldig godt med denne aktiviteten, men skulle selvfølgelig helst ønsket at ikke reiseveien var så lang, forteller hun.
Problemer som ikke finnes
– Er det et problem at ungdom ikke finner seg organiserte aktiviteter?
– I seg selv er dette selvsagt ikke noe problem, og jeg synes ikke vi skal beskrive problemer som ikke finnes. Jeg har ingen behov for å beskrive ungdom som problemer, og mener tvert imot at det er all grunn til å fremsnakke ungdommen, erklærer miljøarbeider Alexander Benjaminsen Rygh.
Hva skjer med Krokensenteret?
■■■ I fem år har Coop Nord jobbet med å få starte arbeidet med et nytt bydelssenter i Kroken til erstatning for det utrangerte Krokensenteret, uten å oppnå fremdrift i den kommunale behandlingen.
■■■ Hvilke forventninger har menneskene som bor i Kroken?
■■■ I dag: Det unge paradokset.
Les også: Kroken-veteranen.
Les også: Eldregeneralen.
Les også: Frivillighetskoordinatoren.
Les også: Kirke utenom det vanlige.
Les også: En utålmodig bussjåfør
Les også: Forebyggerne.
Les også: Krokens stemme.
Han har en ganske uvanlig stilling. Og han har et ganske uvanlig kontor.
– Hit kan alle komme for å snakke – enten de har hyggelige eller mindre hyggelige ting de vil dele, forteller han.
– Det er kanskje helst mindre hyggelige ting de trenger å snakke om?
– Nei, ikke nødvendigvis. Det pleier å være begge deler, for behovet er ganske stort for å dele tanker med en trygg voksen som ikke har rollen som lærer eller en annen form for autoritet, sier han, og mener behovet for voksenkontakt ofte er lett å undervurdere.
De voksne trekker til sentrum
Kanskje er det akkurat her paradokset om Kroken befinner seg – i voksenkontakten. Ungdom i Kroken er ikke annerledes enn ungdom andre steder, og likevel er det noe som er spesielt ved Kroken; noe som lodder dypere enn mytene og ryktene.
Politiet er for eksempel bekymret for at yngre ungdom trekker til sentrum på sen kveldstid. Men ungdom fra Kroken trekker i mindre grad til sentrum enn ungdom fra andre bydeler. Til gjengjeld trekker voksne fra Kroken til sentrum, fordi det ikke finnes noe kulturtilbud i bydelen, og slik forsvinner møteplasser i nærmiljøet der ungdom og voksne kan treffes.
Det skjer ikke ofte, men av og til får Kroken besøk fra både rådhus og regjeringskvartal, som da ordfører Gunnar Wilhelmsen og kommunalminister Erling Sande i 2024 kom for å underskrive avtalen om at Kroken skulle tildeles statlige områdemidler.
(ARKIVFOTO)
På disse festdagene trekkes ungdommen frem som det viktigste å være stolte av, som daværende elevrådsledere Ines Reiertsen og Martine Sandaker. Når kakene er spist, pleier alle som regel å dra hjem til sitt.
(ARKIVFOTO)
– Jeg vil ikke påta meg å snakke på vegne av ungdommen, sier Alexander Benjaminsen Rygh.
– Men som miljøarbeider er det jobben din å snakke med ungdom, og du har dermed bedre forutsetninger enn andre til å uttale deg om ønsker og savn?
– Ja, med dette som forutsetning og begrensning, kan jeg uttale meg, og da kan jeg langt på vei bekrefte påstanden: Ett av de største savnene i Kroken er møteplasser som favner over flere generasjoner, sier han.
– Du har selv tatt til orde for rockeverksted og rockefestival?
– Ja, det var en drøm jeg en gang hadde, etter å ha blitt inspirert av ting som er skapt i Målselv. Det er mye skal til for å få til noe sånt her, og det må starte med initiativtakere og ildsjeler som orker å drive det hele igjennom, og som kan bli stimulert til den enorme frivillige innsatsen som kreves, sier han, og er tydelig på hva som er mål og hensikt.
Drømmer om ringvirkningene
– Musikk – og kulturaktivitet generelt – er en arena som kan samle folk på tvers av generasjoner og sosial status. Jeg drømmer om en egen scene i Kroken, med konserter som av og til også kan bestå av attraktive utøvere, sier han.
Det er lov å drømme. Og det er lov å påpeke at det ikke finnes noen aldersgrense for å spille gitar – selv ikke en staselig Fender Stratocaster. Og det er lov å påpeke at Alexander Benjaminsen Rygh ikke bare jobber i Kroken, men at han også bor her, med tre barn i spredt alder, og at han er oppvokst her.
– Jeg liker å omtale meg selv som skikkelig Kroken-patriot. Jeg ønsker det beste for Kroken, erklærer han.
Han har nøkterne forventninger til innholdet i et nytt bydelssenter i Kroken, men håper møteplassene prioriteres – også i form av minglearealer.
– Min fremste forventning er at byggingen av et nytt Krokensenter kan skape ringvirkninger, og at aktivitet kan avle aktivitet; når noe starter med noe, kan dette føre til at også andre kommer i gang. Mange muligheter kan oppstå når man først tvinges til å tenke nytt, og til å se ulike behov i sammenheng. Jeg kunne ønske at Kroken kunne la seg inspirere av bydeler i for eksempel Oslo, der de har klart å etablere små parker eller små torg. Der har de klart å skape de møteplassene vi savner her hos oss, og slik har de styrket identitet og tilhørighet. Mulighetene for å skape noe liknende her finnes jo i området rundt Krokensenteret, påpeker han.
Les også:
