Den utrolige karriereveien

Firas Douba føler seg i dag klar til å søke på stillinger som butikksjef. Dette topper en historie om en karrierevei som er så utrolig at absolutt alle kan hente inspirasjon i den.

Hender det at du selv av og til kjenner på litt motgang – i livet og på jobben? Da skal du sende en tanke til Firas. Han måtte begynne hele livet sitt helt på nytt igjen.

– Vi kom til Norge fra Syria i 2015. Den første tiden var preget av venting og usikkerhet, men etter at vi ble innvilget opphold, kunne livet starte på nytt. Vi flyttet hit til Ballangen i 2016, via et kort opphold på Storslett, og ganske raskt besto hverdagen av å lære norsk og å gjøre en innsats for å skaffe seg jobb, forteller han.

De viktige stegene

I dag er han assisterende butikksjef ved Extra Ballangen. Det er i seg selv en imponerende karrierevei, men verken i det virkelige liv eller i gjenfortellingen, er det grunn til å slurve med de første viktige stegene.

– Vi hadde en veileder i kommunen, Bodil, som var veldig tydelig på hva som var det aller viktigste rådet hun kunne gi: «Dere må ikke sitte hjemme». Hun oppfordret oss til å komme oss ut blant folk. Slik fikk både jeg og kona mi litt arbeidspraksis, først og fremst for å komme ut blant mennesker som pratet norsk. Dette ga et godt grunnlag for å ta fatt på det obligatoriske Introduksjonsprogrammet, forteller han.

Han beskriver karriereveien som ei bratt trapp, nesten linjalrett, der Coop Nord hele tiden har vært fundamentet i arbeidshverdagen, og der jobbjakten startet i februar 2018.

– Det begynte med at vi begge to fikk en måned med arbeidspraksis, og etter denne praksisperioden kunne jeg gå ut på jobbjakt. Motivasjonen var veldig høy. Jeg fikk ei helgestilling på 10 prosent ved Extra Ballangen, og var tilkallingsvikar i tillegg. Og da var vi kommet til mai måned – fortsatt i 2018. Så kom jo sommeren, og dermed flere muligheter. Jeg fikk sommervikariat på Obs Bygg i Narvik, og etter hvert også deltidsjobb på Extra Bolaget. Da stillingsprosenten ved Extra Bolaget ble utvidet til 80 prosent, var vi kommet så langt at vi kunne kjøpe eget hus, stråler han.

Sammen med kona Talar Keheyan og deres to barn, kunne de i 2019 flytte inn i et hus i Storhaugveien, like utenfor Ballangen sentrum, i gangavstand fra det som ved utgangen av 2020 skulle bli hans nye, faste arbeidsplass.

– Det åpnet seg en mulighet som assisterende butikksjef ved Extra Ballangen, og den jobben valgte jeg å søke på. Jeg visste at det kom til å bli tøft, med ansvar jeg tidligere aldri hadde hatt – som personal og varebestilling – og jeg visste at Dag Marius Knudsen som butikksjef tok en stor sjanse da han gikk inn for meg i denne jobben, men jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk muligheten – og jeg stortrives, erklærer han.

«Bare til låns»

– Hva liker du best?

– Som ansatt er jeg veldig glad for å jobbe i en kultur med folkelige sjefer, som gir medarbeiderne sine tillit. Og som medarbeider er det den direkte kundekontakten jeg trives aller best med. Extra Ballangen er jo en lokalbutikk. Vi kjenner kundene våre. For mange av dem blir vi som jobber her en betrodd venn, og det å være til hjelp kjennes meningsfullt, sier han.

Butikksjef Dag Marius Knudsen er ikke enig i beskrivelsen av at han tok en stor sjanse da han ansatte Firas som «NK».

– Nei, jeg kjente ham veldig godt fra før av, og visste nøyaktig hva jeg fikk. Jeg kjente til arbeidskapasiteten hans og humøret – og har fått bevis for at begge deler smitter over på andre som jobber her. Han har virkelig jobbet hardt for alt han har oppnådd, og han har grepet alle muligheter til å lære underveis, sier han.

Butikksjefen erkjenner at det var mer kontroversielt at også Talar skulle ansettes, selv om hun underveis hadde utdannet seg i tillegg til å få to barn. Mens Firas gjorde sine klyv på karrierestigen, hadde Talar skaffet seg kompetanse gjennom å ta utdannelse innenfor salg og service.

– I Coop har vi helt klare regler som fraråder at ektepar jobber i samme butikk. Akkurat dette tilfellet kunne fort «havnet under radaren», i og med at Firas og Talar har forskjellig etternavn, men vi fikk behandlet dette formelt og skikkelig, og det tror jeg har vært betryggende for alle parter, sier Dag Marius.

Firas nikker.

Dag Marius har for øvrig forsonet seg med at han bare har Firas «til låns», og at hans egen nestkommanderende sannsynligvis vil finne seg ny jobb med enda mer ansvar.

– Du sikter mot en rolle som butikksjef?

– Ja, det må jeg innrømme. Etter hvert ønsker jeg meg en sånn jobb. Men jeg har det egentlig ikke travelt, og jeg er forberedt på at jeg da vil måtte belage meg på lang reisevei, men det er jeg vant til, sier han.

– Det behøver jo ikke være innenfor Coop Nord?

– Jo, det synes jeg nesten at det må være! Hvorfor skulle jeg ønske meg til noe annet sted enn til Coop? Her har jeg fått opplæring og erfaring, og her har jeg tatt fagbrev. Jeg har deltatt på Regionrådsmøte og årsmøte og blitt kjent med egenarten og medlemsdemokratiet. Coop er en organisasjon med 1.200-1.400 medarbeidere som er utrolig mangfoldig, og jeg kan ikke tenke meg noe sted som er mer spennende. Jeg har veldig lyst til å bli butikksjef, men jeg kan gjerne vente til noe blir ledig, smiler han.