Coop Nord vil utvikle medlemsdemokratiet

I de store spørsmålene, som fusjonsprosesser, er det ikke tvil om at det er medlemmene som sitter med makta i Coop, slår Coop-veteran Terje Wiik fast.

Trodde du medlemsdemokratiet var like reelt overalt? Det stemmer ikke. Sannheten er at Coop Nord har kommet lenger enn de fleste i innsatsen for å modernisere og vitalisere demokratiet, og å gi medlemmene viktig innflytelse.

– Veldig mye har endret seg siden jeg kom inn i Coop for første gang. Min første rolle var i valgkomiteen i Coop Lofoten. Oppgaven besto i profesjonalisering. Mange av dem som satt i styret den gangen hadde «partiboka» i orden, de var dyktige på sitt vis, men var kanskje litt trauste og de manglet den spisskompetansen vi skjønte at vi trengte, forteller han.

Store endringer på få år

Veldig mye har endret seg i løpet av 15 år. Årene har vært preget av små og store hendelser, og for Terje Wiik står fusjonen mellom Coop Lofoten og Coop Nord som den mest sentrale. Han kvier seg ikke for å innrømme at han den gangen var motstander av fusjon.

– Ja, jeg mente jo at vi kunne utvikle Coop Lofoten videre, med de fortrinnene vi har her, og jeg var engstelig for at vi ga fra oss styring som kunne være avgjørende for å utvikle butikktilbudet vårt. Du vet, det er langt fra Leknes til Tromsø, sier han, men erkjenner samtidig at måten fusjonen ble gjennomført endte positivt – også for det gamle Coop Lofoten.

■■■ Av og til er det verd å stoppe opp og reflektere over de suksessene man i hverdagen ofte tar for gitt.

■■■ I 2026 feirer Coop Nord 100 år. Det er en anledning til å reflektere over suksessene.

I dag: Reelt medlemsdemokrati.
Les også: Først med lokale fordeler.
Les også: Norges høyeste utbytte.
Les også: Likestilt og likelønnet.
Les også: Aktiv stedsutvikling.
Les også: Stimulerer frivilligheten.
Les også: Lokalmat og verdiskapning.
Les også: Satser på bærekraft.
Les også: Viktig kulturpris.
Les også: Attraktive karrierer.
Les også: Sentral sponsor.
Les også: Involverer ansatte.

– Coop Nord var jo ikke den eneste aktuelle fusjonspartneren den gangen, men Coop Nord skilte seg tidlig ut i prosessen. I begynnelsen handlet det kanskje om noe så diffust som personkjemi, men raskt ble det viktigste selve intensjonen bak fusjonen. Det handlet ikke bare om at Coop Lofoten skulle bidra til å skape volum for Coop Nord, men snarere hvordan fusjonen også kunne utvikle Coop i Lofoten. Vi ble ikke sett på eller behandlet som noen lillebror, påpeker han.

– Og etter «hvetebrødsdagene»?

– Vel, for oss i Lofoten ble det jo veldig spesielt, ettersom noen tilfeldigheter og frafall gjorde at jeg selv ble ordfører og Stig E. Mortensen fra Svolvær ble styreleder i det nye Coop Nord på samme tid. Selv jeg kan jo erkjenne at Lofoten ikke skal ha større representasjon enn vi fortjener, men etableringen av regionrådsmøtene har jo vært permanent, og bidratt til alle regionene får mulighet til å drøfte de utfordringene som er særegent for dem, sier han.

– Hvor godt har regionrådene fungert?

– Jeg vet ikke hva jeg har å sammenlikne med, men jeg vet at det er høyt under taket på disse møtene, der ulike lokale problemstillinger, utfordringer og ønsker blir reist og diskutert temmelig åpent. Alle ønskene kan ikke bli innfridd, det tror jeg alle er innforstått med, for styret er jo nødt til å ta hensyn til helheten. Men det betyr jo ikke at ikke ønskene blir tatt på alvor, sier han.

Fra karbonader til reell makt

Marit Hemmingsen er medlems- og kommunikasjonsdirektør i Coop Nord, og har selv rukket å bli en veteran i Coop-sammenheng. Hun har levd tett på en prosess der medlemsdemokratiet over år har blitt utviklet og profesjonalisert.

– I dag kan vi sikkert le av det, men jeg husker en tid der medlemsdemokratiet vårt egentlig ikke hadde noen funksjon av vesentlig betydning: De medlemsvalgte troppet opp på fastsatte møter, ble servert karbonader med ertestuing eller stekt løk, fikk en orientering om den daglige driften og dro etterpå hjem hver til sitt, forteller hun, og innrømmer at beskrivelsen er litt karikert.

Etter hvert som flere samvirkelag er blitt slått sammen og geografien i det sammenslåtte samvirkelaget har blitt større og mer komplisert, har også medlemsdemokratiet endret seg. Profesjonaliteten er styrket, men innsatsen for å øke valgdeltakelsenI likhet med organisasjoner som idrettslag og borettslag, opplever også samvirkelag lav deltakelse ved valg. I 2024 deltok 2,0 prosent av medlemmene i valget. Dette er høyere enn landsgjennomsnittet, men lavere enn ønsket, derfor jobber Coop Nord med tiltak for å øke deltakelsen og å gjøre valgene lettere tilgjengelig, som å kunne stemme digitalt eller i sin lokale butikk. pågår fortsatt.

– Bevisstheten om egenarten vår har blitt sterkere over år. Og det samme har bevisstheten om at de medlemsvalgte er representanter for eierne våre, like mye som styremedlemmer i aksjeselskaper er representanter for sine eiere. Vi bruker ganske store ressurserI 2024 brukte Coop Nord 1,6 millioner kroner på oppfølging av egen medlemsorganisasjon, der en vesentlig del av summen gikk til reiser og overnattinger for å samle tillitsvalgte fra mange ulike kommuner. Investeringen er noe både medlemmene og Coop Nord har stor nytte av: Medlemmene får gjennom sine representanter mulighet til å påvirke prioriteringer og satsninger, mens Coop Nord får verdifulle innspill og tilbakemeldinger fra dem som benytter butikkene – fra hele den store og kompliserte geografien. på å følge opp medlemsorganisasjonen vår, og dette gjør vi fordi det er viktig. Vi har etablert regionrådsmøtene fordi vi vet at de lokale forholdene i Nord-Troms er annerledes enn i Lofoten, eller på innlandet i forhold til på kysten, forteller hun.

– Og dere deler informasjon med medlemsvalgte som kan sies å være konkurransesensitive?

– Ja, noen ganger deler vi fortrolig informasjon, men jeg kan ikke komme på eksempler på at denne tilliten har blitt misbrukt, sier hun.

De små også viktige

– Hvordan kan medlemsdemokratiet utvikles videre?

Terje Wiik kvier seg for å gi et entydig svar, fordi verden hele tiden utvikler seg, og at utviklingen i Coop-organiseringen er nødt til å følge den øvrige samfunnsutviklingen.

– De store spørsmålene, som fusjoner, er jo helt klart medlemsstyrt, og slik vil det jo være i fortsettelsen også. Coop Nord er nødt til å henge med på den forretningsmessige utviklingen, hvis ikke har vi ingenting å tilby medlemmene. Da er vi nødt til å ha tillit til at styret tar et overordnet og helhetlig ansvar. Underveis vil kanskje noen hevde at innflytelsen fra medlemmene var bedre og sterkere før, etter hvert som organisasjonen endrer seg, men da må kanskje minne hverandre om at også styret er representanter for medlemmene, sier han.

– Men…?

– Ja, hvis jeg selv skal være kritisk eller urolig for noe, så er det utviklingen til de aller minste butikkene, som ligger på de aller minste stedene. Jeg skjønner at disse ikke bringer de store verdiene inn til fellesskapet i form av overskudd, men jeg tror likevel det betyr mye for Coop Nord å være til stede i de ulike småsamfunnene. Jeg er derfor spent på den videre utviklingen av automatbutikker, som kan fylle en viktig rolle i sine små lokalsamfunn, og samtidig være et knutepunkt det kan være interessant å bygge andre funksjoner i tilknytning til, enten dette kan være små kafeer eller for eksempel frisørsalonger, sier han.

sadd