Coop Nord tilbyr Norges høyeste kjøpeutbytte

– Lojaliteten blant medlemmene har økt. Merkbart mange av dem gjør flere av sine innkjøp i butikkene våre, og dette har styrket oss på en måte som nå kan komme de samme medlemmene til gode gjennom en ny økning i kjøpeutbyttet, sier han, og mener det finnes en ekstra grunn til å øke kjøpeutbyttet til hele fem prosent.

– Coop Nord feirer 100 år i 2026. En ekstra økning i kjøpeutbyttet vil være en fin måte å la medlemmene ta del i jubileumsfeiringen på – kanskje nettopp fordi denne måten å feire på griper så direkte inn i egenarten vår, mener han.

All varehandel er preget av et «stammespråk» som kan kjennes fremmed for uinnvidde, og kanskje særlig gjelder dette dagligvarehandelen. I Coop fremstår størrelsen på kjøpeutbyttet som selve «gullstandarden», fordi dette så tydelig representerer egenarten. ALLE aktørene konkurrerer på pris, opererer med rabatter, tilbud, bonuser og kampanjer, men forbrukersamvirket er alene om å dele overskuddet sitt med medlemmene sine.

– Hvis du i dag er veldig stolt av å kunne tilby fem prosent kjøpeutbytte, må du være tilsvarende beskjemmet over alle de årene Coop Nord bare kunne tilby én prosent?

– Nja. Hvis det var sånn at Coop Nord over mange år hadde strammet til utbyttet til medlemmene våre, og brukt disse årene til å fylle opp vår egen pengebinge, så hadde ikke dette vært noe å være stolt av. Men sannheten er jo at vi i løpet av disse årene gjorde kostbare og viktige grep som også har kommet medlemmene våre til gode. Det har bare vært så mye vanskeligere å kommunisere disse suksessene, enn en konkret gladmelding om at medlemmene skulle få mer igjen i form av kjøpeutbytte, sier han.

Veien til å bli best

Han kapper hatten av et egg som viser seg å være mer bløtkokt enn han på forhånd hadde sett for seg. Sånn er det ofte; verden er uforutsigbar. Av og til risikerer man litt søl underveis.

– Kan du nevne de viktigste eksemplene på utfordringer?

– Ja, det første som er verdt å nevne, er investeringer i økt butikkstandard. I løpet av de siste sju årene har vi investert 1,6 milliarder kroner i mer moderne butikker. Noen steder har vi bygget helt nye butikker, andre steder har vi gjort kraftige oppgraderinger, men i alle områdene der vi driver virksomheten vår, har medlemmene opplevd å få topp moderne butikker å handle i, sier han.

«En fusjon handler først og fremst om å finne en vei til en felles kultur og identitet. Det krever respekt»

– Hva er det neste dere har prioritert?

– Vi har brukt veldig mye ressurser på å bygge kompetanse – fra den praktiske hverdagen i hver enkelt butikk, til å utvikle oss innenfor eiendom og kjøpesenter. Kanskje er disse tingene lett å undervurdere for hvert enkelt medlem, men det er denne innsatsen som gir resultater i form av disiplinert bruk av timeverk, redusert svinn, redusert energiforbruk, økt servicenivå – og alle de mange enkeltfaktorene som gjør oss til et veldrevet, engasjert og lønnsomt samvirkelag som er i stand til å utbetale så mye som fem prosent kjøpeutbytte, mener han.

– Hva er den tredje suksessen?

– Den tredje suksessen handler om fusjon. Sannheten er at vi er veldig gode på fusjonering og fusjonsprosesser, sier han.

Fusjon handler om respekt

Bakgrunnen er denne: Årene fra 2011 var preget av en omfattende omstrukturering av flere ganske store samvirkelag, der Coop Lofoten, Coop Midt-Troms og Coop Nord ble slått sammen til ett stort samvirkelag, etter at Coop Ofoten få år i forveien hadde blitt en del av Coop Nord. Disse prosessene krevde store ressurser – og mange år – for å bli gjennomført på en måte som alle kunne være fornøyd med.

– En fusjon er nødt til å handle om noe mer enn bare å telle butikker eller å telle penger. Aller mest handler det om å finne en vei til en felles kultur og identitet. Dette er det rett og slett ikke så mange som er flinke til, men i Coop Nord har vi valgt å være tålmodig, bruke tid og ressurser, og finne ut hvordan lokale forskjeller kan representere en styrke i stedet for et problem, sier han.

– Men en Extra-butikk likner en Extra-butikk uansett hvor i Norge du finner den?

– Ja, det er riktig, men likevel finner vi små og viktige forskjeller. I hele Coop forholder vi oss til ulike kjedekonsepter som skal være gjenkjennelig og som vi skal rette oss etter. Men innenfor disse konseptene finnes det rom for lokale tilpasninger. Den lokale kulturen er forskjellig fra Lofoten til Nord-Troms – fra yttersida og til innlandet. Vi har kommet veldig langt i å utvikle en felles lagfølelse og en felles standard, som samtidig viser respekt for de lokale forholdene. Men vi blir aldri ferdig med dette, og det gjør hverdagen vår veldig spennende, mener han.

Konkurrerer med hverandre

Direktøren skyver frokosttallerkenen til side. Kaffen er svart. Utenfor har de mørke morgentimene sluppet taket, og rosa og blå pastellfarger dekorerer hele himmelen.

– Betyr det mye at Coop Nord har det høyeste kjøpeutbyttet i Norge?

– En god del, det innrømmer jeg.

– Men er de ulike samvirkelagene egentlig i konkurranse med hverandre; Coop Nord, Coop Finnmark og Coop Nordland?

– Nei. Og ja. I utgangspunktet er vi i samme «familie». Samarbeidet er godt, og tradisjonelt har vi, de ulike samvirkelagene, forholdt oss til våre ulike regioner, for eksempel i forbindelse med ulike fusjoner, der vi i all hovedsak har konsentrert oss om å inngå samtaler med dem som har befunnet seg i våre egne nærområder, og som har forutsetning for å forstå hverandres utfordringer. Samtidig er dette en bransje som er ekstremt konkurransefokusert. Det gjelder internt innenfor Coop Nord også. Butikksjefene ved Extra Elverhøy og Extra Tromsdalen konkurrerer med hverandre hver eneste uke – på nær sagt alle målbare parametere – og så lenge dette kommer medlemmene til gode, er dette en positiv konkurranse, mener han.

– Hvor ofte tar du deg tid til å gå på kafé?

– Jeg har laget meg en tradisjon der jeg hver lørdag går på Jekta Storsenter sammen med sønnen min, som er fire og et halvt år. Da går vi på kafé, etter å ha handlet først. Det er en fin tradisjon, men foreløpig sliter jeg litt med å lære ham gode handlerutiner. Han kaster frukten rett opp i handlevogna, uten å forstå at han må pakke dem i poser først. Jeg har fortsatt mye jobb å gjøre, smiler han.