Lene styrer Strandkanten
Lene Olsen er konstituert som butikksjef ved Coop Prix Strandkanten i butikksjef Kent-Rune Myrseths fravær. Lene Olsen er ny i...
Når flere lokale varer finner veien til hyllene i Coop Nord-butikkene, øker muligheten for lokal verdiskapning i nordnorske lokalsamfunn.
Trodde du alle aktørene innenfor dagligvarehandelen satser like mye på lokalmat? Det stemmer ikke – selv ikke der vareutvalget kan se ganske likt ut. Forskjellen består i innsatsen som legges ned lenge før varene finner plass i butikkhyllene.
– Innsatsen for å tilby lokalmat og andre lokalproduserte varer, er mer komplisert enn den høres ut, for den handler selvsagt om langt mer enn å administrere «bestselgere» som vi vet det er etterspørsel etter, sier driftssjef Øyvind Hartvigsen.
Han har over flere år hatt ansvar for lokalmaten i Coop Nord, og har reist på kryss og tvers i landsdelen og besøkt lokale småskalaprodusenter.
Hviler på tre fortellinger
– Det ideelle for oss hadde vært at vi både kunne bidra til å sikre eksistensgrunnlaget for de sterke, nordnorske merkevarene, men at vi også kunne bidra til innovasjon, og være en slags starthjelp for gründere og småskalaprodusenter som befinner seg i vannskorpa til å realisere drømmene sine, forteller han.
■■■ Av og til er det verd å stoppe opp og reflektere over de suksessene man i hverdagen ofte tar for gitt.
■■■ I 2026 feirer Coop Nord 100 år. Det er en anledning til å reflektere over suksessene.
I dag: Lokalmat og verdiskapning.
Les også: Først med lokale fordeler.
Les også: Norges høyeste utbytte.
Les også: Reelt medlemsdemokrati.
Les også: Likestilt og likelønnet.
Les også: Aktiv stedsutvikling.
Les også: Stimulerer frivilligheten.
Les også: Satser på bærekraft.
Les også: Viktig kulturpris.
Les også: Attraktive karrierer.
Les også: Sentral sponsor.
Les også: Involverer ansatte.
– Men?
– Én av utfordringene er at veldig mange av de minste produsentene driver i så liten skala at leveringssikkerheten ofte er ustabil. Vi vet at nåløyet er trangt for å nå frem til å bli en favoritt hos forbrukerne, men vi forsøker å legge til rette for så mange som mulig, sier han.
– Kan du sammenfatte Coop Nords historie om lokalmatsatsingen?
– Ja, den består av tre fortellinger som er like viktige. Den første handler om tradisjonsbedriftene. Den andre handler om innovasjonsevne. Og den tredje handler om ildsjelene ute i butikkene, som brenner for dette, er villig til å gjøre en ekstra innsats og som heller ikke er redd for å gjøre feil underveis, oppsummerer han.
Den første historien: Tradisjonsbedriftene
Kuraas i Narvik tilhører denne kategorien, en kjøttbedrift som i dag drives av femte generasjon og som i løpet av sine 99 år har opplevd alle vekslende trender.
– Da han oldefar startet med slakteri har jeg forstått det sånn at det var 20 ulike slaktere i Narvik. Hver av slakterne drev alene, og hadde kanskje to ansatte i butikken sin. Senere er jo handlemønstrene endret fullstendig, og i dag foregår all matomsetning i dagligvarehandelen, forteller Kenneth Kuraas.
Lang historikk og solide tradisjoner er ingen garanti for fremtidig suksess. Det har Kuraas fått erfare, som både har seilt på høye bølger og møtt kraftig brottsjø underveis på seilasen sin.
– Vi hadde i en periode en veldig stor leverandøravtale med ICA og Rimi, og det meste av produksjonen vår gikk dit. Det fungerte jo veldig bra, helt til ICA og Rimi sluttet å eksistere. Vi var «et kvarter» unna konkurs da vi ble berget av en god leverandøravtale med Coop Nord. Når det er sagt, er jeg veldig imponert over hvor dyktig Coop Nord er i å skape godt salg, sier han.
– Hvilke «signalprodukter» er det du selv gjerne ønsker å trekke frem?
– Det kvier jeg meg egentlig for å si så mye om, fordi det ligger i filosofien vår at vi skal være en totalleverandør som skal kunne tilby absolutt alt av kjøttvarer. Ofte kan man risikere at «signalprodukter» skygger for helheten, og det prøver jeg å unngå, sier han.
– Men det finnes noen produkter som bærer en spesiell historie?
– Ja, det gjør det. Lammerullen vår er et sånt eksempel. Den lager vi fortsatt på oldefar sin gamle oppskrift. Alle andre produkter er gjerne modernisert og modifisert, men lammerullen er slik den alltid har vært – og den skiller seg også ut ved at den ikke er noe sesongprodukt, men noe vi produserer og selger året rundt. For meg personlig har jo denne en sterk historie, sier han.
Den andre historien: Innovasjonen
På Storsteinnes har Fagmat en historie som strekker seg 40 år tilbake i tid – og halvparten av denne tiden er tilbrakt som leverandør til Coop Nord. I løpet av disse årene har Fagmat utviklet seg, fra å være veldig lokal til å favne over en mye større geografi, og fra å være en leverandør de fleste forbinder med frysedisken til også å bli i stand til å utvikle nye produkter.
– Det stemmer nok at de fleste forbinder oss med frysedisken, men de siste årene har vi utviklet oss som leverandør av pålegg – også til dagligvaremarkedet, forteller Kurt Bakkevoll i Fagmat.
– Og volum på bestselgerne er avgjørende for innovasjonskraften?
– Jo, det kan man si. «Alt henger sammen med alt,» som Gro Harlem Brundtland pleide å si. Det er bare et par år siden sluttbrukerne kunne finne ferske grillvarer og oppskåret pålegg fra oss i butikkene, men vi har jobbet med disse tingene ganske lenge – først og fremst til storkjøkken, forteller han. Bakkevoll mener det er flere grunner til at det er viktig for en bedrift som Fagmat å kunne utvikle nye produkter ved siden av de som kundene allerede forbinder dem med.
– God utnyttelse av råstoffet er viktig for både oss som bedrift og samfunnet som helhet. Hvis vi skal klare å oppnå lønnsomhet i virksomheten vår, er det selvsagt viktig at vi klarer å utnytte hele skrotten på slaktet vi kjøper inn. Da er både produktutvikling og gode leverandøravtaler viktig. Vi trenger omsetning, men vi er selvsagt også avhengig av å levere produkter av høy kvalitet, og at vi fornyer oss. Dette er særlig viktig for aktører som oss, som ikke har mulighet til å konkurrere ensidig på pris mot de aller største aktørene, påpeker han.
Han tror de færreste er bevisste på at det rett og slett er manko på kjøtt i Norge, og at mange produsenter derfor er avhengig av å importere slakt.
– Vi står i en heldig situasjon her hos oss. Vi henter det vi trenger på Nortura på Andslimoen i nabokommunen Målselv, og befinner oss i en landbruksregion. Dette gjør at vi er levereringsdyktig, noe som selvsagt er viktig, og som har bidratt til at varemerket vårt styrker seg. Lammene vi produserer fra, kommer fra Troms, og vi leverer derfor så kortreist og miljøvennlig som det kanskje er mulig å komme. Dette betyr mye for stadig flere sluttbrukere. Bevisstheten om lokalprodusert mat har blitt større, og jeg er overbevist om at dette er en trend som kommer til å vedvare, sier han.
Den tredje historien: Pådriveren
På Leknes i Lofoten er Einar Martinsen butikksjef for en av de aller største Extra-butikkene i Norge. Han er samtidig Coop Nords ansikt utad i satsingen på lokalmat. Det er en rolle han er glad for å spille, så lenge han også får nyansert bildet med viktig historikk.
– Det er riktig at Lofoten som region har kommet langt i å utvikle et miljø av lokale produsenter, og det er riktig at vi ved Extra Leknes har spilt vår rolle i denne utviklingen. Men vi må heller ikke glemme hvilke endringer som ble skapt for at dette skulle bli mulig, sier han.
I Norge foregår det aller meste av matomsetning i dagligvarehandelen, som er dominert av de store kjedene. Nasjonalt sortiment er noe av grunnideen til kjededriften, ikke minst som et virkemiddel for å holde prisnivået lavt.
– Einar Kr. Hanssen, som var driftsdirektør i Coop Nord, gjorde en stor innsats for å bryte dette rigide systemet, og skape muligheter for nyanser, der det kunne være mulig å også ta inn varer fra lokale leverandører. Dette ga muligheter for både tradisjonsbedrifter og småskalaprodusenter som tidligere hadde store utfordringer med å finne markedet, forteller han.
Extra Leknes er blant de butikkene som tar inn flest lokale varer, og Einar Martinsen er blant dem som sterkest brenner for at kundene skal finne lokalproduserte varer i hyllene.
– Blir du fornærmet hvis noen påpeker at du «bommer» langt oftere enn du «treffer» på varer du tar inn?
– Nei, det blir jeg ikke fornærmet av. For det første er det jo sant, og for det andre ligger det i sakens natur. Det finnes mange eksempler på at jeg selv har hatt stor tro på produkter, som kundene ikke fant like interessante. Jeg tror de fleste forstår at nåløyet er veldig trangt for en småskalaprodusent til å nå frem til et lønnsomt marked. Vi kan ikke garantere kommersiell suksess. Men vi kan gi dem en sjanse, og denne innstillingen er ofte det som gjør forskjellen, sier han.
– Og det vil du fortsette med – selv med nye mulighet for feil?
– Ja, absolutt. Til syvende og sist er vi en virksomhet som er avhengig av å tjene penger på det vi gjør. Men vi kan ikke forvente at alt vi foretar oss skal være like lønnsomt, og som medlemseid bedrift har vi også et ansvar for lokalmiljøet i langt større grad enn andre i bransjen. Satsningen på lokalmat er en del av samfunnsansvaret vi skal være med å bære. Det finnes eksempler på små leverandører som ikke overleverer, men da skaffer vi oss erfaring og kunnskap som kommer til nytte senere. Og så kan vi jo også oppleve at vi har lokale leverandører som overgår alt det analysene fortalte i forkant, og det gjør dette veldig meningsfullt, sier han.
