Lene styrer Strandkanten
Lene Olsen er konstituert som butikksjef ved Coop Prix Strandkanten i butikksjef Kent-Rune Myrseths fravær. Lene Olsen er ny i...
Sjansen er liten for at du møter Cathrine, Åse og Andreas på handleturen din. Men enten du er bevisst på det eller ikke, har disse tre endret handleturen din allerede.
Trodde du at «bærekraft» var et begrep som handlet om globale forhold og ikke påvirket den lokale hverdagen – eller at tiltak for styrket bærekraft var noe som først skulle bli aktuelt en gang i fremtiden? Slik er det ikke. Sannheten er at Coop Nord har kommet veldig langt i satsningen på økt bærekraft. Innsatsen har allerede gitt resultater som har kommet kundene til gode – i tillegg til å være mer skånsom mot klima og miljø.
1: Redusert matsvinn
Innsats for å redusere matsvinnet er et av de viktigste tiltakene for å gjøre dagligvarehandelen mer bærekraftig.
– Å kaste mat er forferdelig dårlig økonomi, men det er også umoralsk – og elendig ressursforvaltning. Produksjon og frakt av matvarer krever store mengder energi, og det er rett og slett meningsløst at vi skal belaste klimaet så unødvendig ved at vi kaster mye mat, mener Cathrine Nordahl, som er driftssjef i Coop Nord med ansvar for frukt og grønt.
Fra 2020 til 2024 klarte Coop Nord å redusere mengden mat som ble kastet med 32 prosent. Det overgikk ambisjonene, for opprinnelig var målsettingen å klare 30 prosent nedgang innen utgangen av 2025.
■■■ Av og til er det verd å stoppe opp og reflektere over de suksessene man i hverdagen ofte tar for gitt.
■■■ I 2026 feirer Coop Nord 100 år. Det er en anledning til å reflektere over suksessene.
I dag: Satser på bærekraft.
Les også: Først med lokale fordeler.
Les også: Norges høyeste utbytte.
Les også: Reelt medlemsdemokrati.
Les også: Likestilt og likelønnet.
Les også: Aktiv stedsutvikling.
Les også: Stimulerer frivilligheten.
Les også: Lokalmat og verdiskapning.
Les også: Satser på bærekraft.
Les også: Viktig kulturpris.
Les også: Attraktive karrierer.
Les også: Sentral sponsor.
Les også: Involverer ansatte.
– Innsatsen for å redusere matsvinnet er omfattende og allsidig, og følger både kortsiktige og langsiktige spor, forteller hun.
Blant de kortsiktige tiltakene er forbedrede rutiner for «datovarer»; matvarer som er spiselig og brukbar, selv om den er i ferd med å gå ut på dato. Noen av disse varene blir håndtert gjennom avtaler med aktører som for eksempel matsentralene, og noe blir solgt til kundene til sterkt nedsatte priser, slik at handleturen blir billigere.
– Den mer langsiktige innsatsen for å redusere matsvinnet, handler om kunnskap om håndtering av matvarer. Frukt og grønt er et viktig satsningsområde, men det er også et fagområde som krever kompetanse. Vi forbedrer hele tiden rutinene for varebestilling, slik at vi reduserer svinnet. Vi investerer i de ansattes kunnskap om håndtering, for å utvide holdbarheten, og vi investerer i inventar der for eksempel kjølemøbler kan bidra til å forlenge holdbarheten, forklarer hun.
Investering i kjølemøbler er et viktig tiltak for å øke holdbarheten på frukt og grønt.
For kundene betyr reduksjonen av matsvinnet mer enn bare argumenter om omdømme og klimabevissthet. Innsatsen betyr også noe konkret for husholdningsøkonomien. Ikke bare betyr tilbudet av nedsatte datovarer at handleturen kan gjøres billigere. Redusert matsvinn har også bidratt til å kutte kostnadene for Coop Nord, og er en av de viktigste årsakene til at Coop Nord for 2026 kan tilby medlemmene sine hele fem prosent kjøpeutbytte.
2: Redusert energiforbruk
De færreste tenker over det til daglig, men ved siden av ishaller og badeland, er dagligvarebutikker noen av de mest energikrevende byggene vi omgir oss med.
– Samlet sett hadde Coop Nord et energiforbruk i 2024 på 41,4 GWh. Da hadde vi klart å kutte forbruket med rundt 4 GWh, forteller Andreas Jørgensen, som er prosjektleder for eiendom i Coop Nord.
Strømbesparelsen dette året tilsvarer energibehovet til 250 boliger. Mens det for Coop Nord selvsagt er kjærkomment å få redusert strømregningene, handler det i et samfunnsperspektiv om viktigheten av å frigjøre energi. Selv om elektrisk kraft er fornybar, er dette likevel en knapphetsressurs.
– Det tiltaket som monner mest for energisparingen vår, er når vi gjennomfører omfattende oppgraderinger av butikkene. Extra Seljestad reduserte strømforbruket sitt med 15,9 prosent etter at den ble oppgradert med moderne løsninger, mens Extra Leknes reduserte sitt forbruk med hele 35,5 prosent, forteller Jørgensen.
I hver eneste butikk finnes det møbler og installasjoner som samlet sett krever mye strøm. Fryse- og kjølemøbler er eksempler på dette.
Moderne og energieffektive frysemøbler er blant tiltakene som har ført til at Coop Nord har spart strøm tilsvarende det 250 norske boliger bruker på et år.
– Moderne installasjoner er selvsagt mer energieffektive enn gamle. Vi skal ikke så veldig mange år tilbake da det var helt vanlig med frysedisker som var åpne – uten lokk. Kulden fra disse diskene spredte seg, og det var nødvendig å skru opp varmen for at ikke romtemperaturen skulle bli for lav, illustrerer han.
I tillegg til at Coop Nord gjør endringer og investeringer i hver enkelt butikk, jobbes det også med nye metoder for regulering av energibruken.
– Vi har i en tid jobbet for å få på plass et system som overvåker og styrer energibruken i hele eiendomsmassen vår. På denne måten kan vi mer effektivt justere ned forbruket i de periodene hvor behovet er lite, men vi kan også ganske tydelig identifisere hvor det er mulig å spare energi, forklarer han.
3: Økt tilgjengelighet
I løpet av sju år har Coop Nord investert 1,6 milliarder kroner i modernisering av butikkene. Noen steder har det blitt bygget helt nytt, mens andre butikker har blitt oppgradert og modernisert. I en fortelling om bærekraft er dette en undervurdert innsats, akkurat som «sosial bærekraft» ofte undervurderes når bærekraft omtales.
– En moderne butikk er tilgjengelig for alle – også mennesker med funksjonsnedsettelser – og butikkene gir muligheter for samfunnsdeltakelse, slik målsettingen med sosial bærekraft er ment å oppnå, påpeker eiendomssjef Åse Krane.
Moderne butikker, som Extra Olsborg, har ikke bare god tilgjengelighet innendørs. Inngangen er trinnløst ved bakkeplan, og adkomsten har løsninger for snøsmelting.
Tilgjengelighet innebærer stor avstand mellom reolene, fri passasje uten hindringer, automatiske dører, tilgjengelighet for rullestol i både butikk og til kundetoaletter, store og tydelige skilt og effektiv belysning. Men tilgjengeligheten starter også utenfor butikken, med nedsenkede fortauskanter, HC-parkering nær inngangen og snøsmelting i inngangspartiene. Det som fremstår som en svak helling for funksjonsfriske, kan fremstå som en bratt bakke for den som er dårlig til beins.
Coop Nord skiller seg ut som et av de samvirkelagene i Norge med de nyeste butikkene. Gjennomsnittsalderen på de 56 butikkene i Coop Nord er fem år; det vil si at det i snitt ikke har gått mer enn fem år siden butikkene ble nybygd eller totalrenovert. På denne måten har Coop Nord energiøkonomiske butikker som sikrer bærekraft og tilgjengelighet for personer med funksjonsnedsettelser. Noen aktører kan skryte av å ha liten eller ingen gjeld, men de har ikke samme ambisjonsnivå når det gjelder butikkstandard som det Coop Nord har.
– Universell utforming er i dag et lovfestet krav, og disse kravene etterleves også når vi renoverer og oppgraderer butikker. Det vi har særlig grunn til å være stolte av, er den høye frekvensen vi over ganske mange år har hatt på både rehabilitering og nybygging – og som vi har planer om å fortsette med i de årene vi nå har foran oss, sier Krane.
Vil gjerne være i front
Verken Cathrine Nordahl, Andreas Jørgensen eller Åse Krane påstår at Coop Nord er «best» når det kommer til bærekraft. Det gjør heller ikke finans- og økonomidirektør Tom Robin Solstad-Nøis. Men alle er preget av at Coop Nord har høye ambisjoner – og ambisjonene handler også om å dokumentere egen klimaatferd.
– Slikt dokumentasjonsarbeid er ressurskrevende, men sammenliknet med de fleste andre samvirkelagene her til lands, har vi kommet veldig langt i bærekraftarbeidet. Vi hadde rigget oss for å kunne rapportere i henhold til CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive), EUs planlagte direktiv om bærekraftrapportering, som opprinnelig skulle tre i kraft ved inngangen til 2026, forteller Solstad-Nøis.
Nå er direktivet utsatt og under endring etter politisk press. Men selv om både Coop Nord og resten av norsk næringsliv nå må vente – både på å få vite når direktivet trer i kraft og hvilken utforming det vil få – så betyr ikke det at innsatsen for styrket bærekraft blir satt på pause.
– Vi fortsetter arbeidet vårt. Vi ønsker å bli enda bedre på bærekraft, helst i samarbeid med andre samvirkelag, og vi vil gjerne være i forkant av utviklingen. Jeg tror vi om ikke så lenge vil oppleve at Coop-medlemmer vil få vite gjennom Coop-appen hvor stort klimaavtrykk de setter når de er på handletur, slik at de kan inspireres til å velge de mest miljøvennlige alternativene, sier han.
