Coop Nord satser på lokalmat, også for å skape lokal verdiskapning
Når flere lokale varer finner veien til hyllene i Coop Nord-butikkene, øker muligheten for lokal verdiskapning i nordnorske lokalsamfunn. Trodde...
Med kulturprisen fra Coop Nord som «skyv», har kunstneren Kine Yvonne Kjær et begivenhetsrikt år bak seg. I dag er hun enda bedre i stand til å holde den nordnorske identiteten levende.
Trodde du alle deler av næringslivet er like ivrig til å bidra til det lokale og regionale kulturlivet? Slik er det ikke. Coop Nord er blant veldig få som fast bidrar til å dyrke frem nye talenter innenfor kultursektoren, gjennom sin egen kulturprisCoop Nords kulturpris har vært delt ut hvert år siden 1992, og deles i 2026 ut for 25. gang. Prisbeløpet har flere ganger blitt økt, og i jubileumsåret er sjekken som følger med kulturprisen økt fra 75.000- til 100.000 kroner., og som dermed i mange tilfeller fungerer som starthjelp for profesjonelle karrierer som kunstnere.
– Den årlige kulturprisen vår er noe av det jeg er mest stolt av ved Coop Nord, og kanskje er dette det viktigste vi gjør utover kjernevirksomheten vår, sier administrerende direktør Yngve Haldorsen. Coop Nords Kulturpris har vært delt ut helt siden 1992. Alle medlemmer i Coop Nord kan nominere sin kandidat til prisen.
– Kultur er mer enn bare underholdning og adspredelse. Kultur skal bidra til å utvikle oss som mennesker, og til å bevisstgjøre oss på vår egen identitet. Hvis vi mister av syne hva som gjør Nord-Norge særegent, risikerer vi også fort å miste kraft i det vi jobber med til daglig, mener han.
Ny, nordnorsk bølge
Den nordnorske identitetsbevisstheten har gått i bølger. Mest kjent er «den nordnorske visebølgen» på 1970-tallet. Den handlet om mer enn bare visesang. Etableringen av Hålogaland Teater kom samtidig. Bevisstheten om dialekter ble styrket. Festivaler ble etablert som en ny arena for kultur, og nordnorske kunstnere etablerte seg både nasjonalt og internasjonalt.
■■■ Av og til er det verd å stoppe opp og reflektere over de suksessene man i hverdagen ofte tar for gitt.
■■■ I 2026 feirer Coop Nord 100 år. Det er en anledning til å reflektere over suksessene.
I dag: Viktig kulturpris.
Les også: Først med lokale fordeler.
Les også: Norges høyeste utbytte.
Les også: Reelt medlemsdemokrati.
Les også: Likestilt og likelønnet.
Les også: Aktiv stedsutvikling.
Les også: Stimulerer frivilligheten.
Les også: Satser på bærekraft.
Les også: Viktig kulturpris.
Les også: Attraktive karrierer.
Les også: Sentral sponsor.
Les også: Involverer ansatte.
Kulturprisvinner Kine Yvonne Kjær ved havneterminalen i Tromsø, som hun har utsmykket. (Foto: Rune Stoltz Bertunussen)
I dag lever vi i en ny bølge, som Kine Yvonne Kjær er en del av, og som kulturprisen til Coop Nord har vært med på å gjødsle: En helt ny generasjon kunstnere, som tar i bruk helt nye uttrykksformer og som formidler samisk og nordnorsk historie og samtid på en ny måte.
I 2014 tilfalt kulturprisen danser og koreograf Simone Grøtte (Tromsø/Lakselv). I ettertid har hun satt opp flere forestillinger, på de største scenene i landet, der historiene som formidles er inspirert av både samisk og nordnorsk hverdag.
I 2015 tilfalt kulturprisen bandet Resirkulert (Storfjord/Balsfjord). I ettertid har frontfiguren Emil Karlsen markert seg som en av landets fremste kapasiteter innenfor tradisjonell joik; ikke bare som utøver, men også som kunnskapsformidler.
I 2018 tilfalt kulturprisen den samiske slampoeten Anna Kaisa Partapouli (Evenskjer). Prisen ga henne mulighet til å videreutvikle en kunstform som for mange er ny og ukjent.
I 2020 tilfalt kulturprisen klesdesigneren Kajsa Kvernmo (Tromsø/Karasjok). Hun produserer moteplagg nennsomt dekorert av samiske motiver, inspirert av hennes egne opphold i Australia og studier av deres urfolk.
Og i 2024 tilfalt altså kulturprisen illustratøren Kine Yvonne Kjær, som i sin kunst trekker inn både tradisjonelle samiske og tradisjonelle nordnorske symboler.
– Jeg har ikke betraktet meg selv som en del av noen «bølge», men tiden vi lever i gir oss mulighet til å blande, og la oss inspirere av flere kilder samtidig. Kanskje var Mari Boine den fremste eksponenten for dette, da hun blandet samisk tradisjonsmusikk med moderne innpakning – noe flere artister som har kommet senere har fulgt videre. Kanskje har festivalen Riddu Riddu bidratt til utviklingen, som en sentral møteplass mellom urfolk og den nordnorske befolkningen. For meg har det vært helt naturlig å blande det samiske og det nordnorske, med den bakgrunnen jeg selv har, sier hun.
Styrket bevissthet
– Og hvordan oppsummerer du din egen bakgrunn?
– Jeg er oppvokst på kysten, i Trollvik ved Finnsnes i Senja kommune, i et miljø med en ganske begrenset bevissthet om egen samisk identitet. Sannheten er at jeg vokste opp midt imellom to reingjerder, og at vi var sterkt preget av fornorskningen. Samtidig er jeg vokst opp tett på kystkulturen, med kystfiske som sentral levevei. Det siste året har jeg blitt enda mer bevisst på å ta med meg videre det jeg lærte i oppveksten – for eksempel om håndtering av fisk og konservering av mat, forteller hun.
Det finnes flere grunner til at 2025 har blitt et år preget av sterk bevisstgjøring. Hun mistet begge bestemødrene sine. Og hun har bak seg to opphold på Grønland, som begge gjorde sterke inntrykk.
– Jeg besøkte Nuuk og Grønland som en del av et ganske stort prosjekt. Inntrykkene var sterke, tett på besøket av den amerikanske visepresidenten JD Vance, truslene om overtakelse av Grønland, og samtidig avsløringen av «spiralskandalen» (Danske myndigheter satte uten samtykke spiral på unge grønlandske kvinner for å hindre at grønlenderne skulle formere seg, red anm). Posisjonen som koloni, livet med en nesten uforståelig utilslørt hets fra den danske majoritetsbefolkningen, den politiske tautrekningen om mineralforekomstene og de synlige resultatene av klimaendringene. Alt dette gjorde enorme inntrykk på meg. De som deltar i prosjektet som forskere, har sannsynligvis en større faglig distanse til problemene enn jeg som deltar som kunstner, og likevel er en del av oppdraget mitt at jeg ikke først og fremst skal formidle det triste og mørke, påpeker hun.
– Hva tar du med deg tilbake til Nord-Norge?
– En større bevissthet om vår geopolitiske posisjon. Og en enda større bevissthet om klimaendringene, og viljen til å lytte til urfolk og deres filosofi om å ikke hente mer ut av naturen enn hva vi trenger – og samtidig en vilje til å dele med naboen. Det er ikke uten grunn at urfolk har lyktes i å overleve i så mange generasjoner i noen av jordklodens minst frodige områder, påpeker hun.
Et trangt nåløye
– På hvilken måte vil denne bevisstheten føre til ny kunst?
– Det får vi se på. Jeg har brukt veldig mye av tiden min de siste 8-9 årene på å jobbe å oppdrag, og det har vært inspirerende å få lov til å løse en problemstilling, og formidle noe på vegne av noen. Men jeg håper at jeg også skal få frigjort tid til å sette mine egne ideer ut i livet, sier hun.
Odd-Halvdan Jakobsen har i sju år sittet i juryen som beslutter hvem som til slutt skal motta Coop Nords kulturpris. Til daglig jobber han i UKM Arctic,UKM er et statlig finansiert kulturtiltak for ungdom mellom 13 og 20 år. UKM, «Ung kultur møtes», har historie som strekker seg tilbake til 1987, opprinnelig kjent som «Ungdommens kulturmønstring». og har god oversikt over hva som rører seg av unge talenter på kulturfeltet.
– Når vi ser historisk på denne kulturprisen, må jeg si at jeg er ganske imponert over hvor bredt den har klart å favne – både geografisk og i forhold til variasjonen av ulike kunstneriske uttrykk. Og så er jeg dessuten imponert over at Coop Nords kulturpris Tidligere vinnere av Coop Nords Kulturpris:
1992: Jane Kelly, sanger, Lyngen
1993: Oddbjørg Karlsen, Tromsdalen
1994: Ragnar Olsen, visesanger, Tromsø
1995: Kirkens Bymisjon, Tromsø
1996: Trastad samlinger, Kvæfjord
1997: Heidi Rognli, skytterprinsesse, Storfjord
1998: Radio Harstad, Tromsø
1999: Kroken Ungdomsklubb og Treffpunkt kafe, Tromsø
2000: Anna Rogdes Venner, Harstad
2001: Rockegruppen Blinklys, psykisk utviklingshemmede, Tromsø
2002: Magnhild Skomedal Torvanger, fiolinist, Harstad
2003: Stina Fagertun, eventyrformidler, Tromsø
2004: Sangkoret Mollis, Nordreisa.
2005: Trine Strand, sanger, Balsfjord
2006: Heidi Ruud Ellingsen, sanger/danser, Narvik
2007: Kulta, Tromsdalen kulturhus
2008: Kulturavdelinga på UNN
2009: Julie Alapnes, fiolinist, Tromsø
2010: Linn-Rebekka Gundersen, fotokunstner, Kjøpsvik
2011: Peter Estdahl, artist og låtskriver, Tromsø.
2012: Rimfrost Teaterensemble, Senja
2013: Anne Nymo Trulsen, sanger/musiker, Måselv.
2014: Simone C. Grøtte, danser/koreograf, Lakselv/Tromsø
2015: Resirkulert, band, Storbjord.
2016: Malangsrevyen, Balsfjord
2017: Johannes Garam Liebig, klassisk fiolinist, Tromsø
2018: Anna Kaisa Partapuoli, slampoet, Skånland
2019: Sanne Suh Berger, pianist, Finnsnes
2020: Kajsa Kvernmo, designer, Tromsø/Karasjok
2021: Birri, artist/sanger, Lofoten.
2022: Rikke Johanne Kvalberg, makeup-artist, Storfjord.
2023: Mie Bergh, musiker, Tromsø.
2024: Kine Yvonne Kjær, Tromsø.
2025: Tromsø Storband.
har klart å ivareta to mål som kan fremstå som motstridende. På den ene siden skal den være starthjelp til unge talenter som befinner seg i startgropa til en profesjonell karriere. På den andre siden skal den bidra til aktører som gjør en stor jobb i å dra med seg mange andre. Malangsrevyen er et slikt miljø. Tromsø storband, som vant kulturprisen for 2025, er et annet, forteller han.
– Nåløyet er trangt for å kunne leve som profesjonell artist i Nord-Norge?
– Ja, det er det, enten man er helprofesjonell eller semiprofesjonell. Publikumsgrunnlaget er så lite at det nesten er umulig å leve av publikumsinntekter alene, og da er man avhengig av ekstern finansiering. Det er en risiko for at kunstnerne bruker mer tid på å bli flink til å skrive søknader enn de bruker på å skape kunst, advarer han.
