En bydel som er tvunget til taushet
Martin Mogård-Jansen forteller om to kultursjokk han ble rammet av da han kom til Kroken og tok fatt på vervet...

DIALOGMØTE: Leder i Tromsø eldreråd, Håvard Sandberg, flankert av Marit Hemmingsen og Yngve Haldorsen i Coop Nord.
– Til syvende og sist er det tilgjengelighet det hele koker ned til. Når tilgjengeligheten reduseres, blir livskvaliteten tilsvarende redusert, oppsummerer han.
Eldregeneralen snakker. Coop Nord lytter, representert ved administrerende direktør Yngve Haldorsen og medlems- og kommunikasjonsdirektør Marit Hemmingsen. De to ønsker å lære av det Håvard Sandberg kan fortelle om utfordringer, ønsker og behov. Slik håper de at de skal få innspill som kan bidra til at det nye bydelssenteret i Kroken skal bli enda bedre – det bydelssenteret Coop Nord så desperat ønsker å få bygget til erstatning for dagens utrangerte Krokensenter.
Kroken er i den store sammenhengen en ganske ny bydel, men har likevel rukket å bli mer enn 50 år, med en boligmasse som ikke tilfredsstiller kravene til livsløpsstandard.

■■■ I fem år har Coop Nord jobbet med å få starte arbeidet med et nytt bydelssenter i Kroken til erstatning for det utrangerte Krokensenteret, uten å oppnå fremdrift i den kommunale behandlingen.
■■■ Hvilke forventninger har menneskene som bor i Kroken?
■■■ I dag: Eldregeneralen.
Les også: Kroken-veteranen.
Les også: Det unge paradokset.
Les også: Frivillighetskoordinatoren.
Les også: Kirke utenom det vanlige.
Les også: En utålmodig bussjåfør
Les også: Forebyggerne.
Les også: Krokens stemme.
– Er det dette du legger i betegnelsen «redusert tilgjengelighet»?
– Ja, det også. Men innendørs i hjemmene er det mulig å finne tilpasninger på hindringer, i form av trappeheis og så videre. Topografi er det vanskeligere å gjøre noe med. Bakker og skråninger har en tendens til å bli «brattere» jo eldre du blir, og jo dårligere du blir til beins, jo vanskeligere blir de å forsere. Da skjer det ofte at de eldste heller velger å bli hjemme. Mange av dem bor alene – og har gjort det i mange år, sier han.

Kroken ble etablert som bydel på begynnelsen av 1970-tallet, med en idyllisk plassering og i et terreng som var slakt skrånende. Men jo eldre menneskene blir, jo brattere føles skråningene, og i dag er dette terrenget et hinder for deltakelse.
– Stemmer det at en stor gruppe eldre lever isolert og ensomme gjennom vinteren, på grunn av at verden utenfor er blitt vanskelig tilgjengelig?
– Ja, dessverre, og det ligger en ganske stor helseutfordring her som kan få store konsekvenser for samfunnet – i tillegg til dem som rammes direkte. Forskning har dokumentert at helseplagene tiltar hvis man ikke har sosial omgang og fysisk aktivitet. Mangel på sosial omgang øker risikoen for sosial angst, og fremskynder utviklingen av demens, for eksempel. Beklageligvis har vi ikke full oversikt over hvor mange dette gjelder, sier han, og er nøye med å understreke at bildet er nyansert.
Han er selv engasjert i veteranklubben til Fagforbundet. De arrangerer tilstelninger, og er flinke til å legge til rette for at veteranmedlemmene får deltatt.
– Det finnes flere slike foreninger som gjør en stor innsats for å sørge for at eldre mennesker får deltatt. Men så finnes det noen som ikke er medlem noe sted, de som er uorganiserte, og dem er det grunn til å kjenne bekymring for, påpeker han.
Lederen av eldrerådet har to klare ønsker – og to store drømmer – for utviklingen av Kroken, og noe av dette har direkte sammenheng med utviklingen av et nytt bydelssenter.
– Jeg har et ønske om at planleggingen av selve utformingen kan ta utgangspunkt i de brukerne som er avhengig av rullator, for hvis senteret er tilpasset disse, så vil de være tilpasset rullestolbrukere også. Og så ønsker jeg meg en benk – en benk som helst er solvendt og skjermet for vær og vind, sier han.
– Innendørs, vel?
– Ikke nødvendigvis. Men eldre trenger et sted å sitte, og alle trenger muligheten til å se folk, påpeker han.
– Enn drømmene?
– Ja, overordnet skulle jeg ønske et bedre tilbud av internbusser, som kunne øke tilgjengeligheten for dem som trenger hjelp for å kunne delta på ting. Og det er åpenbart at vi trenger å utvide dagsentertilbudet, for her står det 150 eldre på venteliste i Tromsø kommune. Et slikt dagsenter behøver selvsagt ikke å ligge i Krokensenteret, det kunne også blitt etablert i tilknytning til sykehjemmet, men det er uansett et stort savn i denne kommunen og i denne bydelen, sier han.
– Hva skal et dagsenter bestå av?

– I praksis er dette et treff-sted. Det krever litt plass, det har tilknytning til en kafé, og det skal være mulig å spise middagen sin der, forteller han.
Han forventer ikke å finne et slikt dagsenter i det nye bydelssenteret i Kroken, og hans egne forventninger er veldig like de forventningene alle andre har til det som forhåpentligvis skal komme: En god dagligvarebutikk, en kafé, et apotek – men først og fremst et trygt og godt sted der mennesker kan møtes. Gjerne på tvers av generasjonene. Eldre mennesker trenger ofte påfyll av den vitaliteten omgang med barn og ungdom skaper. Barn og ungdom trenger den tryggheten nærhet til eldre og voksne skaper. Men i dag finnes det nesten ikke arenaer der de ulike generasjonene kan møte hverandre. Bidra for hverandre. Dra nytte av hverandre.

– Vi trenger ikke å gå ut i verden for å finne eksempler på tilbud som skal favne både eldre, voksne, ungdom og barn. På Kvaløya er planleggingen kommet ganske langt for en samlokalisering mellom sykehjem, omsorgsboliger, barnehage, bibliotek og også kirkerom. Hvis det er mulig å se flere behov i sammenheng på Kvaløysletta, burde det være mulig å klare det samme i Kroken – selv om innholdet og behovene skulle være forskjellige, mener han.
Les også: